Episk diktning

Episk diktning er oppdiktede fortellende tekster. Ordet episk kommer fra det greske ordet epos, som betyr fortellende. På norsk har vi ordet soge, eller saga, som har samme betydning. Lengden kan variere fra en kort vits til tykke bøker. Eventyr, roman og saga er eksempler på episk diktning. Et kjennetegn er at det er en forteller eller en fortellerstemme som fører ordet i episk dikning, i motsettning til i et drama, hvor handlingen blir fremstilt av personer på en scene. I episke tekster danner en eller flere hendelser en handligsgang. Vanligvis er disse hendelsene om mennesker eller andre vesner som dyr eller fantasifigurer. Dette er et fellestrekk episke tekster har med drama, men en ulikhet fra lyrikk, der det vanligvis ikke er noen handlingsgang og heller ikke noen forteller.